Fugletitting kan styrke hjernen

Foto: Jørgen Kvam

Dette viser en studie som ble publisert i tidsskriftet The Journal of Neuroscience i februar 2026.

Å være aktiv fugletitter krever at man bruker flere sanser samtidig. Man må se og lytte etter fugler og bruke informasjonen – og hukommelsen – til å identifisere hva slags fugl det er. Denne typen aktivitet omorganiserer strukturen og aktiviteten i ulike områder i hjernen.

Når fugletittere – eller ornitologer, som det heter på fagspråket – blir eldre, fortsetter disse områdene i hjernen å vise strukturelle endringer som er positive for våre kognitive evner.

Kognitive funksjoner er alt som dreier seg om tenking som problemløsning, hukommelse, oppfatning av omgivelsene og språk. Forskning har vist at det å lære noe nytt er positivt for kognitive funksjoner.

Studien

I den aktuelle studien så forskerne på hvordan komplekse ferdigheter som involverer flere læringsprosesser påvirker hjernen.

I studien ble hjernene til 29 personer som ble ansett som eksperter innen fugletitting sammenlignet med nybegynnere. Gruppene var relativt like i alder og kjønn.

Ettersom fugletitting krever at man er oppmerksom, kan tolke det man ser og hører, og bruker hukommelsen, kan forskningen også ha betydning for eksperter med ferdigheter som bruker lignende mentale prosesser.

Forskerne fant at fugletittere som var eksperter på området hadde mer kompakt hjernevev i områder knyttet til oppmerksomhet og tolkning av synsinntrykk. Dette var igjen knyttet til mer presis identifisering av fuglearter.

Annonse

Kan være bra for kognitive evner

Studien var ledet av Erik Wing (!). Han forklarer i en pressemelding fra EurekAlert at de fant disse resultatene ved bruk av en avansert form for MR-undersøkelse av hjernen (diffusjonsvektede sekvenser) som viser bevegelse av væske/partikler i hjernen og slik hvor kompakt hjernevevet er.

De strukturelle endringene i områder av hjernen som var knyttet til fugletitting hos ekspertene, vedvarte hos eldre fugletittere.

– Å tilegne seg slike ferdigheter kan være bra for kognitive evner når vi blir eldre, spekulerer Wing.

Mentalt rammeverk

Forskerne undersøkte om fugletitterne kunne dra nytte av egenskapene fra fugletittingen på andre kognitive områder. De fant at de erfarne fugletitterne også var flinkere til å huske ansikter som ble tilfeldig koblet til fuglebilder i forsøket. Det vil si at de som deltok i studien fikk se bilder av fugler og menneskeansikter samtidig. Koblingen mellom bildene var tilfeldige.

Forskerne tror at ekspertene også husket ansikter bedre i dette forsøket, fordi kunnskapen de har om fugler fungerte som et slags mentalt rammeverk: Når ny informasjon kobles til noe man allerede kan mye om, blir den lettere å huske.

Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!