Vi kan ha undervurdert smerten til milliarder av dyr

Dette viser en oversiktsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Frontiers in Animal Science i mars 2026.

De fleste mennesker har opplevd at smerte kan oppleves mindre påtrengende når man beveger seg, er engasjert eller fokusert. Men når du ikke har mulighet til å bevege deg, kan smerten oppleves som verre.

Den aktuelle oversiktsartikkelen viser at dyr som holdes i bur eller i båser med liten mulighet for bevegelse, sosial kontakt eller mental stimulering, mister de smertedempende effektene som bevegelse, utforsking og sosial kontakt kan gi. Samtidig aktiveres stressdrevne mekanismer som forsterker smerter.

Studier viser at dyrets omgivelser påvirker hvordan smerte bearbeides, forsterkes eller dempes på et biologisk nivå. Oversiktsartikkelen samler forskning som forklarer disse mekanismene. Forfatterne introduserer konseptet “PainEcho Chamber” (smerteekkokammer) – omgivelser som hemmer kroppens smertestillende mekanismer og aktiverer banene som forsterker smerte. Dette gjør smertefulle opplevelser mer sannsynlige, intense og langvarige.

Mekanismer som kan regulere smerte

Kroppen har flere innebygde mekanismer som kan regulere smerte. Endogene opioider (kroppens egne smertestillende “midler”) frigjøres ved lystbetonte aktiviteter som spising og utforsking. Bevegelse aktiverer mekanismer som blokkerer smertesignaler fra å nå hjernen. At man er mentalt engasjert i noe som skjer rundt en, får oppmerksomheten bort fra smerten. Positiv sosial kontakt frigir hormonet oxytocin som reduserer de følelsesmessige dimensjonene av smerte. Tilstrekkelig hvile og trening støtter prosesser i kroppen som demper betennelse og lindrer smerte etter en skade.

Hos dyr som holdes i båser og bur, slik milliarder av dyr lever i dag, er disse mekanismene svekket. Dyrene kan ikke bevege seg fritt, engasjere seg i lystbetonte aktiviteter, danne stabile sosiale bånd, hvile skikkelig, eller være i aktivitet. Resultatet er at kroppens evne til å håndtere smerte er systematisk svekket, forklarer forfatterne.

Annonse

Aktiverer mekanismer som forsterker smerte

Leveforholdene aktiverer mekanismer som forsterker smerte. Kronisk stress fører til at immunforsvaret blir værende i en tilstand som fremmer betennelse og opprettholder smerten lenge etter at vevet har grodd. Og når dyrene ikke har noe annet å engasjere seg i, blir smerten det som får all oppmerksomheten. Forfatterne viser til flere bevis. Deriblant kyllinger med leddsmerter som ikke viser tegn til smerte når de er opptatt av å spise og utforske, men når de var i bur, viste de tydelig mer smerte og tegn til økt betennelse i kroppen. Hos mennesker reduseres smerteoppfatningen betydelig når man fokuserer på noe annet, mens kronisk stress og søvnmangel øker den.

Krever endringer på tvers av domener

Funnene krever endringer på flere områder, skriver forfatterne. Å behandle en bruddskade hos et dyr som befinner seg i et bur uten noen form for berikelse, på samme måte som et dyr som lever i berikede omgivelser, vil sannsynligvis føre til at smerten til dyret som lever uten dette blir undervurdert. Det samme gjelder doser med smertelindrende medisin.

Forskerne peker på at miljøet har stor betydning for hvordan smerte oppleves.

– Den samme skaden eller sykdommen kan gi helt ulike velferdsopplevelser. Inntil vurderingsmodeller, sertifiseringsordninger og smertestillende protokoller tar hensyn til dette, kan vi fortsette å systematisk undervurdere smerten til dyr i ufruktbare omgivelser, sier hovedforfatter Dr. Cynthia Schuck-Paim i en pressemelding om studien.

En av de andre forfatterne, professor Christine Nicol, poengterer at det også er praktiske fordeler med å gi dyrene berikede levekår.

– Når dyr har mulighet til å uttrykke et bredt spekter av atferd, kan små endringer som redusert lek eller utforsking signalisere smerte eller sykdom tidligere enn i omgivelser som ikke er beriket. Dette har reell, praktisk verdi for tidlig oppdaging av sykdom. Like viktig er det at omgivelsene gir dyrene reelle valg når de kommer seg etter sykdom. Altså muligheten til å søke sosial kontakt eller alenetid, bevegelse eller hvile. Ikke alle smertetilstander er like. Dyr trenger muligheten til å håndtere sine egne behov, sier hun.

Betydning for klinisk behandling

Funnene kan også ha betydning for klinisk behandling. Dyr som er syke, har skader eller skal komme seg etter en operasjon, holdes ofte i isolerte omgivelser med lite berikelse. Altså forhold som kan svekke mekanismene som gir smertelindring og tilheling.

Når det er klinisk passende, bør dyr få mulighet til sosial kontakt, mental stimulering, og valgmuligheter som kan redusere smerte og gi mulighet for å bli raskere frisk. Man kan rett og slett gjøre omgivelsene til en aktiv del av behandlingen, avslutter forfatterne.

Liker du artikkelen? Abonner på vårt nyhetsbrev!