En natt, for mange år siden, våknet jeg og mannen min av at noen gikk i gangen. Det var bare vi som bodde i leiligheten. Likevel hørte vi det tydelig begge to: tunge, taktfaste skritt som nærmet seg soverommet.
Et øyeblikk lå vi bare der og så på hverandre, og lurte på om dette virkelig hendte? Enda et skritt. Jo, det skjedde virkelig.
Mannen min snek seg ut av senga og grep en garderobestang (vi var iferd med å pusse opp soverommet). Forsiktig listet han seg mot soveromsdøra. I boxer og med garderobestanga løftet, klar til å møte en farlig innbruddstyv.
Langsomt trykte han ned dørhåndtaket og snek seg ut i den mørke leiligheten.
Tiden gikk uendelig sakte. Et nytt tungt, fremmed skritt lød fra gangen.
Mannen min kom tilbake, hikstende av innestengt latter, og viftet meg med. Og der, i gangen, var vår energiske, oppfinnsomme kattunge Sif. Hun hadde funnet militærstøvlene til mannen min, og huket tak i skolissene, som hun dro etter seg.
Slik ble de løftet opp og frem – tunge, fremmede skritt. Det ble en historie vi aldri glemmer.
Livet med dyr i huset blir aldri kjedelig!
