Dialogen mellom dyrene er selvfølgelig fiksjon og kattene var ikke der. Men hendelsen med villsvinet, slik det ellers er beskrevet, var noe jeg og Lyra ble vitne til på en av kveldsturene våre en sommerkveld i Spania.
Villsvinet og mannen fra puben
«Da kattene gikk til posthuset, var de sikre på at ingen sak var viktigere enn deres. Så mye elendighet de plutselig hadde fått å hanskes med!
– Hei! Vil du ha pizza?
Villsvinet ropte etter dem. Det sto med nesen i en søppelbøtte full av matrester.
Luna tenkte litt på saken. Før hun rakk å si noe, takket Stella nei.
– Er det mye mat oppi der? spurte Luna.
– Ja. Her er det restauranter og greier. De kaster masse mat hver dag.
Det hørtes for galt ut, syntes Luna.
– Hvorfor får ikke dyrene her maten istedenfor at den blir kastet?
– De er redde for at det skal komme skadedyr hit, sa villsvinet. Det rev opp plastposen med de skarpe tennene. Servietter og plastbiter ble tatt av vinden og spredt på gressplenen bak søppelkassene.
– Å ja, sa Luna. Hun tenkte seg om. – Hva er et skadedyr?
Stella fnøs og gikk videre. Luna ville gjerne vite det, så hun ble.
– Det vet jeg ikke. Jeg tipper at det er et ganske stygt og fælt dyr med store, skarpe tenner.
– Sikkert, sa Luna.
Villsvinet rev opp pizzaen og spiste og slafset mens det gryntet fornøyd.
Plutselig ble døren til den nærmeste restauranten åpnet. En mann med blek hud, blå bukser, hvit skjorte og solbrent hode kom ut. Skrittene hans var nølende. Ansiktet så spent og rart ut.
– Hu! sa han.
Villsvinet så opp fra maten.
– Fillern, altså. Den fyren nå igjen.
– Hu! sa mannen. Han hadde stoppet, men forsøkte å vifte med hendene på en skummel måte. Det var lett å se at han var redd.
Villsvinet snudde seg med hodet mot ham.
– Se på han der. Tror han virkelig at jeg skal løpe av gårde bare fordi han sier «hu» og vifter litt med labbene? Egoistiske folk! Ikke skal de spise maten selv, og ikke skal noen andre få den.
Villsvinet så på mannen med et spotsk uttrykk.
Luna fulgte spent med. På trygg avstand fra dem begge.
– Dette gidder jeg ikke. Jeg er mett. Bli med og hils på de siste katastrofene våre.
Villsvinet snudde ryggen til mannen og loffet rolig bort fra plenen.
Mannen gliste fornøyd, snudde seg mot døren og løftet hendene triumferende i været. Der inne jublet og klappet en haug med folk, som om fyren var en helt!
– Det er best å ikke protestere. Gjør jeg det, går det neppe så bra for meg. Nå tror de at en mann som sier «hu» er alt de trenger for å skremme meg bort, sa villsvinet.»
Utdrag fra: Merethe Kvam. «Farlig ferie.»
Det var altså jubelen og applausen redaktøren reagerte på. Men det skjedde faktisk. Og jeg syntes det var så morsomt at det måtte inn i boken. Man kan se mye fint og rart når man er ute på tur. Og med hund blir turene mange og opplevelsene enda flere.
Vil du lese mer om dyr og dyrevelferd? Abonner gjerne på vårt nyhetsbrev.
