Dyreassistert terapi – hvordan påvirker det dem som jobber med det?

Dyreassistert terapi er en type behandling der dyr og kontakten med dyr blir brukt som en del av behandlingen. Målet med behandlingen kan være å bedre en persons sosiale, følelsesmessige, eller kognitive funksjon.

Terapeuter som har med seg et dyr kan bli sett på som mindre truende, og personer som får slik behandling kan synes det er lettere å snakke med et dyr enn å snakke direkte med et annet menneske.

Hvor sukessfulle rehabiliteringsprogram som bruker dyreassistert terapi er, avhenger ofte av holdningene til de som jobber i institusjoner som gir slik behandling.

Forventninger og bekymringer
Det finnes fra før av lite kunnskap om hvilke bekymringer og forventninger ansatte ved rehabiliteringssenter har knyttet til dyreassistert terapi, og om holdningene endrer seg over tid.

Sveitsiske forskere har derfor sett nærmere på dette og publiserte resultatene i Human-Animal Interaction Bulletin i 2017.

Målet med studien var å undersøke holdningene blant de ansatte ved et sveitsisk rehabiliteringssenter før, og ett år etter, at dette senteret tok i bruk dyreassistert terapi.

Informasjonen ble hentet inn ved bruk av spørreskjema.

Annonse

Forventet utfordringer
De fleste hadde positive forventninger på forhånd, men mange forventet utfordringer knyttet til hygiene (30 prosent) og skader (38 prosent).

Etter at rehabiliteringssenteret hadde brukt dyreassistert terapi i ett år forble den positive holdningen til terapien stabil, og opplevelsene de ansatte hadde hatt med terapien ble mer positive enn de hadde forventet.

En berikelse
Forventede utfordringer ble ikke rapportert etter at den dyreassisterte terapien var igangsatt, og de involverte uttrykte at dyrenes nærvær var en positiv opplevelse og en berikelse i arbeidsdagen.

Forfatterne mener at det videre bør forskes på om dyreassistert terapi brukt i rehabilitering, også kan forebygge utbrenthet hos helsepersonell.

Referanse:

Human-Animal Interaction:
Animal-assisted therapy in the view of staff members before and after implementation in a rehabilitation clinic
Hediger K, Hund-Georgiadis M