Merethe KvamChristine Olsen er forskningsansvarlig i Dyrebar Omsorg. Foto: Trond Arvid Olsen.
Dyrebar Omsorg har utviklet personlighetstester som kan brukes til ulike dyrearter for å kartlegge dyrets personlighet og beskrive den. Et av målene med testen er å bruke den for å finne dyr som er robuste, omgjengelige og som passer til dyreassisterte tiltak.
– Vi ser på dyrets respons på ulike stimuli, blant annet hvordan de kommer seg etter at de har opplevd noe som kan skape usikkerhet, sier Christine Olsen.
Personlighetstesten brukes nå i 15 ulike land.
Sammenlignet elleve raser
Nå har de gjennomført en studie der de har studert over 600 hunder i ni land, blant annet for å se hvilke personlighetstrekk som utpeker seg hos ulike raser, med ulik alder og kjønn.
– Vi fant klare forskjeller på ulike raser. En hund som er emosjonelt stabil skårer lavt på nevrotisisme og aggresjon, og høyt på trekk som omgjengelighet, at hunden er kognitivt til stede, modig utforskende og nysgjerrig, sier Olsen.
De fant at noen raser var mer emosjonelt stabile enn andre. I utgangspunktet var det hunder av 134 ulike raser med i studien. Ved sammenligning av raser brukte forskerne bare raser der mer enn ti hunder var testet. De sto da igjen med elleve ulike raser som de sammenlignet.
Disse skåret høyest og lavest
– De som skåret høyest på emosjonell stabilitet var samojed. Der var hele 71 prosent emosjonelt stabile. Flatcoated retriever var nummer to på listen, der var 68 prosent av hundene emosjonelt stabile, mens labrador retriever kom som nummer tre. Der hadde 66 prosent disse personlighetstrekkene, sier Olsen.
Rasen som fikk lavest skår var Australian shepherd. Av disse ble kun 18 prosent vurdert som emosjonelt stabile, mens labradoodle var nest nederst på listen – med en total på 35 prosent emosjonelt stabile hunder.
Blandingshunder skåret under middels
– Vi så også at blandingshunder skåret under middels. Det stemmer med andre studier vi har sett på – blandingshunder skårer oftere høyt på frykt og aggresjon. Mens studier av labrador retriever viser at de skårer høyt på nysgjerrighet, omgjengelighet og modig utforskende personlighet, sier Olsen.
– Men vi har hørt at blandingshunder gjerne er friskere fordi de har større genetisk variasjon?
– Det er en vanlig misforståelse. Studier viser at det er mer sykdom blant blandingshunder og at den psykiske helsen er dårligere. Ved bevisst kryssavl for å få mer genetisk mangfold i en rase, kan hunder bli friskere, men blandingshunder generelt har oftere en svakere mentalitet, sier Olsen.
Forskjell på hannhunder og tisper
I studien så de også på hvordan kjønn påvirket personligheten. De fant at hannhunder er mer emosjonelt stabile enn tisper. Hannhunder skårer blant annet best på modig utforskende oppførsel. Det var omtrent like mange hannhunder og tisper i studien.
Funnene knyttet til alder var ikke like spennende. Elleve av hundene som ble testet var ni år. Av dem ble 73 prosent funnet å være emosjonelt stabile. Av de 227 hundene på to år, ble 50 prosent funnet å være emosjonelt stabile.
Dette så forskerne etter
Forskerne så på sosialitet, hvor motiverte og selvsikre hundene var og hvordan de reagerte på noe ukjent som kom mot dem.
– Det er en type stimuli som mange kan oppleve som skremmende. Skarp lyd, lek, ressursforsvar og om de ville spise på slutten av økten, ble også undersøkt. En sjekk på om hunden spiser etter testen, er en sjekk på om de har kommet seg. Hunder som fortsatt har redselen i seg, vil ofte ikke spise, sier Olsen.
Studien pågikk i perioden 2022 til 2025. Resultatene er helt ferske og ennå ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Nyttig for kommende hundeeiere
Olsen forteller at resultatene fra studien kan være nyttige i mange ulike sammenhenger.
– Om du skal kjøpe hund kan det være nyttig å vite hvilken rase du bør kjøpe. Vi kartlegger også mulige foreldredyr for å se om de skal brukes i avl. I dag er det veldig mange hunder som er usikre. Det er ikke nødvendigvis noe eieren merker så godt, men det går utover livskvaliteten til hunden, sier Olsen.
Tegn på at en hund er usikker kan være at den ikke går bort til andre eller at den ikke stikker av på tur. Dette er oppførsel mange eiere ikke ser på som problematisk.
– Det kan være praktisk, men det er ikke godt for hunden. Usikkerhet, altså frykt og aggresjon, har høy arvbarhet. Dessverre er det i dag alt for få oppdrettere som utfører slike tester før avl. Der bør Norsk Kennel Klub komme på banen, sier Olsen.
Kjøper bør stille flere krav
Først og fremst er det kjøperen som bør stille flere krav til selgeren av hunden, påpeker hun.
– Når man tar til seg usikre hunder, og det ikke får konsekvenser for oppdretteren, vil de fortsette å avle på usikre hunder.
Olsen forteller at de tidligere har hatt tilbud om kurs for kommende hundeeiere, men at interessen var for liten. Hun understreker at det likevel er mulig å bestille individuell rådgivning hos Dyrebar Omsorg – eller hos andre hundetrenere eller hundeskoler – før man kjøper hund.
Norsk Kennel Klub svarer:
– Christine Olsen i Dyrebar Omsorg mener at for få oppdrettere i dag utfører personlighetstester på hvor emosjonelt stabile hunder er, før de settes i avl. Her bør Norsk Kennel Klub (NKK) komme på banen, sier hun. Hva tenker dere om det?
– Vi har i dag tre ulike mentaltester i NKK som kan brukes som avlsverktøy; funksjonsanalyse, karaktertest og mentalbeskrivelse hund. Disse testene inneholder ulike momenter som skal kartlegge blant annet hvordan hunden reagerer i møte med fremmede mennesker, overraskende lyder, objekter som dukker opp og kommer nærmere, lek i ulike situasjoner og på skudd. Hovedutfordringen i dag er at tilgangen på disse testene er lav grunnet for få godkjente dommere, testledere og figuranter. Personlighetstester for hund er vi svært nysgjerrige på og ser frem til å lære mer om både dette og studier gjort i relasjon, sier Frida Gulbrandsen, som er Teamleder avl og genetikk NKK.
– Bør flere oppdrettere personlighetsteste foreldredyr før de setter dem i avl?
– Det korte svaret på det er ja. Atferd er en sentral del av hundens velferd. Flere studier viser at redsel og aggresjon har moderat til høy arvbarhet hos mange hunderaser, og det betyr at en kan påvirke dette i avlsarbeidet. Objektiv testing gir et bedre grunnlag for å velge avlsdyr og kan dermed føre til større avlsfremgang, sier Gulbrandsen.
– Kan Norsk Kennel Klub gjøre noe for å påvirke dette?
– Ja, NKK kan utdanne flere dommere, testledere og figuranter slik at det kan gjennomføres flere tester med bedre tilgjengelighet rundt om i landet. Vi kan også bidra med mer informasjon og oppfordre oppdrettere til å teste hunder før de brukes i avl. I tillegg kan vi samarbeide tettere med aktører som arbeider med mental helse og personlighet på hund for å bidra til økt forståelse for viktigheten av slik testing, sier Gulbrandsen.
– Hva tenker Norsk Kennel Klub om at blandingsraser i studien til Dyrebar Omsorg generelt skårer høyere på frykt og aggresjon?
– En av mange fordeler med renrasede hunder er større grad av forutsigbarhet i avlsarbeidet grunnet generasjoner med testing og helsedokumentasjon. Frykt og aggresjon er noe som påvirker hundens liv negativt, uavhengig av om den er renraset eller blandingshund. Derfor er mentalitet noe som burde vektlegges når en velger hvilke hunder en skal avle på. Objektiv mentaltesting vil gi et mye bedre grunnlag for seleksjon, sier Gulbrandsen.
– Hvordan går man da fram ved kryssavl der målet er å få en friskere rase, som nå blir forsøkt med for eksempel Cavalier King Charles Spaniel?
– Cavalieren har i utgangspunktet et godt gemytt og har vært en populær familiehund i lang tid. I krysningsprosjektet er det derfor fokus på å opprettholde den gode mentaliteten samtidig som de fysiske helseproblemene forbedres. God mentalitet forutsetter at det får fokus i avlsarbeidet, uavhengig av om det er en krysning eller
ikke. Dette har f.eks. krysningsprosjektet for norsk lundehund lykkes godt med. Seleksjon av raser for innkrysning må fylle en rekke kriterier, både fysisk og mentalt og tester som personlighetstester, mental tester og lignende vil kunne være nyttige verktøy i et slikt seleksjonsarbeid. Krysning gjøres fordi en rase ikke kan bedre alvorlig helsesituasjon i egen populasjon, sier Gulbrandsen.
Vil du lese flere nyhetssaker som denne? Abonner på vårt nyhetsbrev: Meld deg på her!
