Merethe KvamMona Lien Gjevik og Kathrine Skibnes i Fuglebeskyttelsen i Trondheim og omegn mater måker på Nedre Leirfoss i Trondheim gjennom hele året. En viktig del av jobben de gjør er å se om det er skadde fugler der. De tar jevnlig bilder og filmer skadde og syke fugler for å følge med på utviklingen til fuglene.
Når Dyr og folk møter dem en solskinnsdag i juni, speider de etter en måke de så dagen før.
– Den hadde et langt fiskesnøre hengende etter seg. Vi håper vi kan få fanget den og klippet av fiskesnøret, sier Lien Gjevik.
Mange blir hissige
En mann som er på vei forbi, stopper og ser lenge på damene som mater måker. Han ser ikke glad ut.
– Vi støttemater fuglene fordi vi vil at arten skal få levedyktige vilkår. De er jo egentlig ikke byfugler, men trekker ofte inn til byene fordi det er lettere å finne mat der. Vi er særlig opptatt av å hjelpe dem gjennom hekkeperioden og i den kaldeste delen av vinteren, sier Lien Gjevik.
Nedre Leirfoss i Trondheim er et friluftsområde uten boligfelt i umiddelbar nærhet. Området er valgt nettopp fordi det skal være minst mulig sjenerende for folk som ikke liker måker.
– Men det er ikke så enkelt. Mange blir hissige når de ser at vi mater måker. De vil ikke at vi skal mate her, fordi dette er et turområde, sier Lien Gjevik.
– Men de vil ikke ha måkene hjemme der de bor heller, sier Kathrine Skibnes.
– I borettslaget der jeg bor er det forbudt å mate fugler, også småfugler, året rundt, sukker Lien Gjevik.
Ble angrepet av en hauk
En formiddag i mars sto Lien Gjevik på brygga og matet måker slik hun pleier, da alle måkene plutselig forsvant. Hun så opp, og oppdaget hauken. Den stupte ned og fikk tak i en måke.
– Begge falt i vannet. Hauken bakset og styrte lenge før de begge kom til land, sier Lien Gjevik.
Hun hadde egentlig ikke lyst til å se på det som skjedde. Men etter at det hadde gått en stund gikk hun forsiktig nærmere. Hun ville ikke forstyrre.
– Da jeg nærmet meg, så jeg at det bare var gråmåken som var der. Den satt bare der og gapte, sier Lien Gjevik. Ettersom hun har en muskelsykdom, kunne hun ikke klatre ned i det ulendte terrenget. Hun ringte derfor til Skibnes, som straks hev seg i bilen og kjørte til Nedre Leirfoss. Hauken var fortsatt ikke å se.
Uskadd, men utslitt
De bestemte seg for å ta måken med til veterinær for en sjekk. Selv om den hadde blod på fjærene, fant ikke dyrlegen noen sår.
– Kanskje var det hauken som blødde, funderer de.
Måken, som fikk navnet Hauk, var altså uskadd, men utslitt. Skibnes, som har rehabilitert flere måker, hadde den hjemme i et egnet rom.
– Den hadde eget plaskebasseng og fikk fisk på senga, sier hun.
Fire dager senere tok de Hauk med tilbake til Nedre Leirfoss og slapp den ut igjen.
– Dagen etter at vi slapp den fri, var det den første måken som kom bort til oss. Vi kjente den igjen fordi det høyre øyet var litt lukket i starten, sier Skibnes.
– Det ble en lykkelig slutt, sier Lien Gjevik, før hun fortsetter: – Hvis hauken hadde vært der, ville jeg ikke forstyrret den i måltidet. Det har ingen hensikt. Men da jeg fant ham alene klarte jeg ikke å gå ifra ham, sier hun.
– Det tror jeg ikke vi har lov til heller. Når vi finner en skadet eller hjelpeløs fugl, har vi jo hjelpeplikt, sier Skibnes.
Trenger flere som vil hjelpe
Måkene ligger som en sky rundt oss mens de to damene mater dem. Skadde fugler, deriblant fugler som mangler bein, mater de i lufta. Fuglen med fiskesnøret rundt foten har ikke dukket opp.
– Det er leit. Den kan ha satt seg fast i noe, sukker de.
Fuglebeskyttelsen i Trondheim bruker flere tusen kroner i uka på å støttemate fuglene. De gir hundefôr, meiseboller, fiskekaker, fisk, havregryn, mais og makaroni.
For den som vil bidra til støttefôringen til Fuglebeskyttelsen i Trondheim, er det opprettet en spleis. Den finner du her.
– Vi søker også etter flere som kan hjelpe. Både med mating og med stell av skadde fugler, sier de.
Vil du lese flere artikler om dyr og fugler? Abonner på vårt nyhetsbrev!
