Merethe KvamTvangslidelser hos mennesker kjennetegnes ved tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er følelser, tanker og idéer man ikke klarer å legge fra seg. Tvangshandlinger er handlinger som hele tiden gjentas og gjerne er knyttet til tvangstankene. For eksempel at man må vaske hendene et gitt antall ganger for å ikke bli syk. Eller sjekke at man har låst døren et bestemt antall ganger, eller følge andre ritualer man har laget selv. Alle kan ha tendenser til slike trekk, men hos noen blir det så omfattende at det går utover livskvaliteten.
Kan oppstå hos alle
Hos dyr er det tvangspregede handlinger (repeterende atferd) man ser på. Ifølge en artikkel fra Texas A&M University tyder forskning på at tvangshandlinger hos dyr kan være knyttet til arv (gener), men alle katter og hunder kan få slik atferd.
Typisk for tvangshandlinger er at de utvikler seg fra normal atferd som gjentas så ofte eller varer så lenge at den mister sin opprinnelige funksjon.
Eksempler på tvangshandlinger hos hunder:
- Jage halen sin
- Slikke seg gjentatte ganger og unaturlig lenge
- Spinne rundt i ring
- Vandre frem og tilbake i bestemte mønstre
- Bjeffing
- Glefse etter ting som ikke er der
Eksempler på tvangshandlinger hos katter:
- Overdreven vask av pelsen
- Repeterende lyder
- Vandre frem og tilbake i bestemte mønstre
- Jage ting som ikke er der
- Tvangsmessig suging på tepper, klær eller andre tekstiler
Gir en god følelse – men kan skade
Den tvangspregede oppførselen kan føre til at dyret føler seg roligere og til at det frigjøres hormoner som får dyret til å føle seg bra. Det kan gjøre det vanskelig å få dyret til å slutte med oppførselen.
Før man konkluderer med at dyret har tvangshandlinger, er det fornuftig å rådføre seg med en veterinær og utelukke medisinske årsaker til oppførselen.
I artikkelen fra Texas A & M University forklarer veterinær Ashley Navarette at handlingene i verste fall kan skade dyret.
– En hund som hele tiden slikker en fot for å berolige seg selv, kan få en hudtilstand, et granulom, som kan bli betent om det ikke får ro til å gro, sier Navarette.
Hva utløser oppførselen?
Etter å ha slått fast at oppførselen ikke skyldes sykdom, er neste steg å finne ut hva som utløser tvangshandlingene. Dette er typisk ting som skjer rett før dyret begynner med denne typen atferd. Navarette nevner eksempler som støvsuging, lek med lys fra laserpekere og besøk som mulige triggere, men forklarer at dette er individuelt.
Dette kan hjelpe
I en annen artikkel fra Texas University forteller Navarette om tiltak som kan hjelpe. Det beste er å fjerne triggere eller sørge for distraksjoner. Hun poengterer at kjeft ikke hjelper, men ros når dyret oppfører seg rolig eller slik man ønsker, kan være effektivt. Aktiviteter som sysselsetter dyret, som søkstrening hos hunder, lek eller trening, kan hjelpe. Men det er også viktig at dyret får hjelp til å falle til ro – at omgivelsene oppleves rolige og trygge. Eventuelt kan man bruke feromoner (beroligende duftferomoner, for eksempel i form av spray eller diffuser) eller gjøre andre tiltak som man vet hjelper dyret å falle til ro.
Vil du lese flere artikler om dyr og dyrevelferd? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Les også:
- Hvorfor mister katten pels?
- Hvorfor løper katten plutselig rundt i huset?
- Gnir hunden eller katten rumpa mot gulvet?
- Nesten alle hunder har et atferdsproblem
Kilder:
Courtney Price, (2023). Recognizing compulsive disorders in dogs and cats. Texas A&M University College of Veterinary Medicine and Biomedical Sciences
(2023). Compulsive disorders in dogs and cats: How to manage behaviors.
NHI.no: Tvangslidelse (hentet 25.mai 2026)
