Merethe KvamSusanne Reiersen kjøpte Eurasieren Herman for fem år siden. Herman er onkelen til Leo, som du kan lese om i denne artikkelen.
– Jeg har hatt mange utfordringer med Herman. Han har hatt behov for mye veterinærhjelp, han er plaget med kløe, stress, separasjonsangst og aggresjon, sier Reiersen.
Stadig mer aggressiv
Tegn til aggresjon så hun allerede da han var valp, særlig i form av ressursforsvar. Da han var rundt ett år ble aggresjonen verre.
– Ikke mot mennesker, men mot andre dyr. Han gikk fra å kunne være rundt alle, til å kun kunne være med tisper, og derfra til å bare kunne være med den tispen han bor sammen med. Han har et veldig høyt vokterinstinkt. Ser han en hund når vi er på tur, skal den tas, sier Reiersen.
De unngår andre hunder så godt de kan.
Allergier – arbeidskrevende og dyrt
Herman har fått påvist en rekke allergier – mot støv, ulike typer pollen, katt og flere typer mat. Han får allergisprøyter nesten månedlig og tåler kun hundemat med viltkjøtt. Han må dusjes regelmessig og Reiersen støvsuger daglig for å begrense støvallergien hans.
– Det har kostet mye penger å prøve å holde allergiene i sjakk og det er fryktelig mye arbeid. Den forrige hunden min, en labrador, var også allergisk. Det er så leit å tro at du har kjøpt en frisk hund, men så har du fått en hund som er så syk, sier Reiersen.
I tillegg til aggresjonen og allergiene, har Herman fått påvist forkalkning i en skulder. Foreløpig blir smertene holdt i sjakk med fysioterapi.
Kjemisk kastrert
Det siste året har han blitt ekstremt krevende å håndtere når han merker tisper med løpetid.
– Han mistet hodet fullstendig, så nå er han kjemisk kastrert. Han kunne ikke leve med et så stort stressnivå. Nå håper vi at kastreringen kan ta kanten av aggresjonen også, sier Reiersen.
Labradoren hun hadde før hun fikk Herman, måtte avlives på grunn av forkalkninger før den var fem år.
– Jeg er redd for at skuldra tar Herman også, sier Reiersen og tar en liten pause, før hun fortsetter: – Når han dør er jeg ferdig med hund. Jeg føler meg litt traumatisert av å ha hatt så syke hunder.
Hun tror ikke at Herman kommer til å bite mennesker. Heldigvis liker han folk.
Impulsivt valpekjøp
Kjøpet av Herman var til dels et impulsivt kjøp. To dager etter at den forrige hunden hennes var avlivet på grunn av forkalkningene, kom oppdretteren innom dyrebutikken Reiersen jobbet i. Hun hadde med seg et kull med Eurasiervalper i en handlevogn. Alle, bortsett fra en av valpene, var solgt. Reiersen fikk Herman plassert i armene og bar rundt på ham de neste timene.
– Jeg søkte opp informasjon om Herman og fant at foreldrene var NKK-registrerte og at alt så ut til å være i orden. Jeg hadde fått forsikringspengene for den forrige hunden min. Tre timer etter at jeg møtte ham, var Herman kjøpt og betalt, sier Reiersen.
Har tenkt mye på helsen til foreldredyrene
Etter at hun kjøpte Herman, har hun tenkt mye på helsen til foreldredyrene. Hun har blant annet spurt oppdretteren om de var testet for allergier, men da hun spurte var foreldrene døde.
– Faren til Herman døde av hjertesvikt da han var seks år gammel. Jeg tenker at mentaltesting bør gjøres på hunder som skal brukes i avl. Aggresjonen tror jeg han har har arvet fra faren, som skal ha hatt lignende problemer. Jeg har også hørt at flere av brødrene til Herman ikke er så hyggelige, sier Reiersen.
Redd for at han skal skade andre hunder
En morgen, mens Reiersen fortsatt lå og sov, klarte Herman å få opp døren og løpe ut.
– Han fløy på en annen hund. Det gikk heldigvis bra, men jeg kjenner at jeg ikke kan stole på ham. Slike episoder kunne kanskje vært unngått om man ikke avlet på ustabile dyr, sier hun.
Skrekken hennes er at Herman skal angripe og drepe en liten hund, eller skade en annen hund så alvorlig at den må avlives.
– Det er sikkert ikke gøy for ham heller å være så sint, sier hun.
– Unner ingen å få avkom fra en hund som er så hissig og syk
Herman er en veldig pen hund. Reiersen tror at han ville gjort det bra på utstilling.
– Det er på en måte det han er avlet for – å se flott ut. Men ikke så mye annet. Av den grunn kunne han sikkert vært brukt i avl, men jeg unner ingen å få avkom fra en hund som er så hissig og syk, sier Reiersen.
Reiersen har kontakt med Eva B. Karim, som hadde valpen Leo, nevøen til Herman.
– I og med at Leo heller ikke var bra, burde disse linjene kanskje ikke brukes. Jeg har stort sett brukt kreftene på å holde Herman stabil, men jeg ser at andre Eurasier-eiere har oppdaget flere helseproblemer i linjene. Jeg føler at NKK burde gjort dette bedre, sier Reiersen.
Reiersen mener at informasjon om både helse og personlighet til dyr som brukes i avl, burde være mer tilgjengelig enn de er i dag.
– Det burde være mulig å få svar på slike spørsmål om foreldrene til valpen du kjøper. Ingen bør avle på hund bare for å avle, sier hun.
Vil du lese flere artikler om dyr og dyrevelferd? Abonner på vårt nyhetsbrev!
Norsk Kennel Klub svarer:
Dyr og folk har presentert kritikken for Norsk Kennel Klub og Norsk Eurasierklubb. Norsk Kennel Klub svarer på vegne av begge.
– Reiersen opplyser at hun la stor vekt på at foreldredyrene var registrert i NKK før hun kjøpte Herman. Hvilke forventninger kan en valpekjøper med rimelighet ha til helse og gemytt hos avlsdyr som er NKK-registrerte?
– At foreldredyrene er NKK-registrerte gir en viss trygghet, men er ikke noen garanti for at alle avkom blir friske eller får et bestemt gemytt. For eurasier er det krav om kjent status for hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og patellaluksasjon for at valpekullet skal kunne registreres i NKK. Det betyr at disse helseundersøkelsene er gjennomført og registrert, og at valpekjøper kan kontrollere resultatene i DogWeb. Når det gjelder andre sykdommer, som for eksempel allergi, finnes det ikke noe screeningprogram eller systematisk registrering i NKK foreløpig. NKK har derfor ikke nødvendigvis oversikt over forekomst av slike lidelser i rasen eller hos de enkelte avlsdyrene. Informasjon om slike helseutfordringer er avhengig av at eiere og veterinær rapporterer dem inn som kliniske diagnoser. Derfor kan en hund utvikle allergi selv om foreldredyrene er NKK-registrerte og oppfyller kravene for registrering. Det samme gjelder mentalitet. De aller fleste raser har i dag ikke krav om mentalbeskrivelse for registrering av valpekull. Eiere kan gjennomføre en slik test frivillig, men resultatene er ikke et registreringskrav. EU-forordningen og den kommende avlsforskriften vil gi langt strengere dokumentasjonskrav til både oppdrettere og NKK, noe vi ser på med svært positive øyne. En NKK-registrering i seg selv garanterer ikke at hunden blir fri for sykdommer som allergi, eller at den får et bestemt temperament, sier Hanne Kristine Øverli, avdelingsleder helse og registrering NKK og Frida Gulbrandsen, teamleder genetikk NKK. De svarer sammen på alle spørsmålene fra Dyr og folk i denne saken.
– Hvordan arbeider Norsk Kennel Klub for å forebygge at hunder med alvorlig allergi og/eller aggressiv atferd brukes i avl?
– NKK anbefaler at hunder med kroniske, tilbakevendende eller hyppige hudlidelser eller ørebetennelser ikke skal brukes i avl. Det samme gjelder hunder som er avhengig av immunsupprimerende behandling eller må stå på svært streng diett for å være fri for kliniske symptomer. Det anbefales også at aggressive eller engstelige hunder ikke brukes i avl.
– Ettersom Reiersen sin hund og den andre hunden vi har intervjuet eieren til, kommer fra de samme linjene, bør de kanskje ikke brukes i avl, sier Reiersen. Hun sier at hun føler at NKK burde gjort dette bedre. Har dere lyst til å kommentere dette?
– NKK har verken mandat, myndighet eller mulighet til å foreta tilsyn, bedømme enkeltindivider eller ta beslutninger om avlsdyr utenfor de obligatoriske helsetestene i hver enkelt rase. Dersom valpekjøpere opplever at avl som gjøres er i strid med Dyrevelferdsloven, må dette meldes inn til riktig instans som er Mattilsynet. NKKs rolle er å legge til rette for kunnskapsbasert avl, men ansvaret for de enkelte avlsvalgene ligger hos den enkelte oppdretter. Derfor er åpenhet om helse- og atferdsutfordringer viktig for å gi best mulig grunnlag for fremtidige avlsbeslutninger.
– Reiersen sier at informasjon om både helse og personlighet til dyr som brukes i avl bør være mer tilgjengelige enn de er i dag. Hva tenker dere om det?
– Det er vi helt enige i og vi arbeider for å få på plass systemer og kommunikasjonskanaler som gjør informasjon både mer tilgjengelig og mer transparent.
– Røssland og andre fagpersoner peker på at gemytt, inkludert aggressiv atferd, kan være arvelig. Hvordan ivaretas mentale egenskaper i avlsarbeidet i dag?
– Per i dag er det opp til oppdrettere å vurdere om hunden har mentale egenskaper som gjør den egnet til å brukes i avl. Kun én rase har mentaltesting som avlskrav. Vi jobber i dag med å få til bedre testmuligheter og større kunnskap rundt mentalitet på våre raser og har godt samarbeid med både raseklubber og oppdrettere på dette arbeidet. I tilfelle med eurasier, så har Norsk Eurasierklubb foretatt en helseundersøkelse på rasen sammen med Frode Lingaas, professor ved NMBU, som viser at rasen generelt har god helse og at raseklubbens arbeid for sterkere og bedre mentalitet har gitt resultater generelt på rasen.
– Er dagens registrering av helseopplysninger i DogWeb tilstrekkelig, eller mener NKK at det er behov for mer omfattende registrering av blant annet allergi, mage-/tarmproblemer og atferd?
– Dagens registrering av helseopplysninger i DogWeb gir god oversikt over de lidelsene som omfattes av etablerte screeningprogrammer, som HD, AD, patellaluksasjon og enkelte øyesykdommer. For disse diagnosene finnes standardiserte undersøkelsesmetoder, kvalitetskontroll og sentral registrering, noe som gjør dataene godt egnet til avlsarbeid. Samtidig er det ingen tvil om at både oppdrettere, valpekjøpere og raseklubber kunne hatt nytte av mer kunnskap om andre helseutfordringer, som allergi og mage/tarmproblemer. Utfordringen er at slike lidelser ofte er langt vanskeligere å definere og registrere på en ensartet måte. Diagnosene kan være sammensatte, variere i alvorlighetsgrad og i noen tilfeller basere seg på symptombilder som ikke alltid gir en klar diagnose. NKKs screeningprogrammer fungerer godt nettopp fordi de bygger på standardiserte kriterier og kvalitetssikrede registreringer. Dersom man skal utvide registreringen til andre sykdommer eller atferd, må man samtidig sikre at opplysningene er faglig robuste, sammenlignbare og registreres likt på tvers av veterinærer og hundeeiere. Uten slik kvalitetssikring er det risiko for at registrene gir et misvisende bilde av den faktiske situasjonen i en rase. Behovet for mer kunnskap om helse er helt reelt, men spørsmålet er ikke bare om det bør registreres mer, men også hvordan man kan gjøre det på en måte som sikrer god nok datakvalitet og verdi for avlsarbeidet.
– Veterinærforeningen har opplyst at det arbeides med en mer helhetlig helseattest. Hvor langt er dette arbeidet kommet, og hva vil en slik attest omfatte?
– Vi kan ikke kommentere dette direkte, men viser til EU-forordningen som innfører strenge dokumentasjons- og registreringskrav. Avlsforskriften vil gi konkrete føringer for dette arbeidet og vi arbeider med systemer for dette allerede nå.
Hva bør man tenke på før man kjøper valp?
– Hvilke råd vil NKK gi til personer som ønsker å redusere risikoen for å kjøpe en hund med alvorlige helse- eller atferdsproblemer?
– NKK vil generelt oppfordre valpekjøpere til å gjøre grundige undersøkelser både av oppdretter, foreldredyr og rasen før kjøp. Ta kontakt med raseklubben. De har inngående kunnskap om rasen og om helsearbeid, både mentalt og fysisk. Ingen oppdretter eller registreringsordning kan garantere at en hund aldri vil utvikle sykdom eller uønsket atferd, men risikoen kan reduseres gjennom kunnskapsbaserte valg. For det første bør valpekjøpere sette seg inn i hvilke helseutfordringer som er kjent i rasen, og kontrollere helseopplysninger om foreldredyrene i DogWeb. For eurasier innebærer dette blant annet å se på registrert HD-, AD- og patellastatus. For det andre bør man spørre oppdretteren om helsehistorikk i slekten utover det som kommer frem av DogWeb. Dette kan gjelde sykdommer som allergi, mage-/tarmproblemer, stoffskiftesykdommer eller andre tilstander som ikke inngår i NKKs screeningprogrammer og derfor ikke nødvendigvis er registrert sentralt. Vi anbefaler også at valpekjøpere ber om referanser og besøker flere oppdrettere for sammenlikningsgrunnlag. Når det gjelder mentalitet, bør valpekjøper spørre oppdretteren om temperamentet til foreldredyr og nære slektninger, og man bør alltid møte morhunden. For raser der det finnes mentaltestresultater, kan disse også gi nyttig tilleggsinformasjon. Samtidig er det viktig å huske at atferd påvirkes av både genetiske faktorer, miljø, sosialisering og hundens erfaringer gjennom livet, sier Hanne Kristine Øverli, avdelingsleder helse og registrering NKK og Frida Gulbrandsen, teamleder genetikk NKK.
