Merethe KvamFoto: Den norske veterinærforening
Hilde Røssland er spesialist i smådyrsykdommer hos hund og katt og har videreutdanning innen kardiologi. Hun er i tillegg leder for Veterinærforeningen sin avdeling for smådyr. Hun er også interessert i atferdsmedisin og hundetrening og jobber til daglig ved Minde dyreklinikk i Bergen.
Giardiainfeksjon – ikke alle får symptomer
Eva B. Karim fortalte i dette intervjuet om valpen Leo som hun kjøpte i 2025 og om helse- og atferdsproblemene han hadde. Hos Leo og flere kullsøsken (de Karim kjenner til som ble testet) ble det påvist Giardiainfeksjon.
– Er det da sannsynlig at smitten kan komme fra mor til valpene?
– Når flere valper fra samme kull er syke, er det en stor sjanse for det. Hunder kan være bærer av parasitten uten å ha symptomer. Og hvis de ikke har symptomer er det heller ikke nødvendig å behandle det, sier Røssland.
Bare hunder som får symptomer og plager av infeksjonen blir behandlet. Men de som blir syke kan ha mye plager.
– Vi vet jo selv hvordan det å ha diaré kan påvirke nattesøvn og ro. Det er veldig slitsomt å måtte løpe på do hele tiden, det tapper en for krefter, sier Røssland.
– Kan en giardiainfeksjon påvirke atferden til en hund?
– Det kommer an på hvor dårlig hunden er. Er hunden veldig sliten kan den få kortere lunte. Slik sett kan det kanskje påvirke, sier Røssland.
– Aggresjon kan helt klart arves
Susanne Reiersen forteller om sin opplevelse med hunden Herman, som er veldig aggressiv mot andre dyr og hunder. Hun tror at aggresjonen kan være arvet av faren, som skal ha en atferd som er ganske lik den Herman har.
– Aggresjon kan helt klart arves. Gemytt er arvelig. Det er derfor jeg alltid anbefaler de som skal kjøpe valp å møte foreldredyrene først. Hvis du da møter en hund du ikke vil ha hjemme, er det kanskje ikke den hunden du skal ha, sier Røssland.
Allergi – som hunden Herman er sterkt plaget av – kan også være arvelig.
– Noen raser er mer utsatt for allergi enn andre. Derfor vet man at arv kan spille inn. Helt svart/hvitt er det ikke. Jeg har for eksempel ingen allergi selv, men har to barn med allergi. Men noen linjer hos noen raser sliter mer enn andre, sier Røssland.
– Hvis man oppdager helseproblemer som allergi og aggresjon i linjene, kan det være nok til at hunden ikke bør brukes i avl?
– Ja. En hund med slik atferd og plager bør ikke brukes i avl.
– Like viktig å se på de mentale egenskapene
– De to hundeeierne vi har snakket med mener at man bør se mer på mentaliteten til hunder som brukes i avl. Christine Olsen i Dyrebar Omsorg sier i dette intervjuet det samme – hun mener at for få oppdrettere i dag utfører personlighetstester på hvor emosjonelt stabile hunder er, før de settes i avl. Hva tenker du om dette?
– Jeg støtter Olsen. Det er mange måter man kan måle eksteriør på, men det er like viktig å se på de mentale egenskapene. Men det er også slik at noen vil ha en hund med futt og fart i. Noen valper er mer egnet for noen typer folk enn andre. Men å teste foreldredyr er en spennende tanke og noe å ta med videre, sier Røssland.
Erfarne atferdsterapeuter kan gi god hjelp
Om man har en hund med atferdsproblemer er det umulig å si om problemene skyldes arv eller miljø. Men det finnes mange flinke atferdsterapeuter som kan hjelpe hundeeiere som har hunder med utfordringer. Røssland anbefaler at man søker hjelp tidlig.
– Man bør ikke stå alene i slike problemer. En erfaren terapeut kan si noe om situasjonen. Det som ofte skjer, er at man får mange forskjellige råd fra forskjellige folk og prøver seg uten veiledning. Det kan gjøre hunden forvirret. Det er bedre at alle rundt hunden følger den samme planen, sier Røssland.
Røssland mener at det kan være gode sjanser for å få en hund med aggressive eller engstelige foreldredyr til å bli mer rolig og avbalansert.
– Det kan man ofte få til hvis man får hjelp med riktig trening, går på kurs og eksponerer hunden i samråd med noen som er gode på dette. Mange hunder er usikre på noen ting, men man har funnet måter å hjelpe dem å håndtere det. Det er selvsagt ingen garanti, men en atferdsterapeut vil hjelpe med å gi realistiske forventninger, sier Røssland.
En helhetlig helseattest skal på plass
– Har vanlige valpekjøpere, som ikke selv er oppdrettere eller veterinærer, mulighet til å finne ut om en valp har mye sykdom i linjene på forhånd? Finnes det åpne registre som viser slikt?
– På DogWeb er noen sykdommer registrert. Veterinærforeningen jobber sammen med Norsk Kennel Klub med et prosjekt der målet er at foreldredyr skal ha en helhetlig helseattest der blant annet hudproblemer og atferd er med. Når bare noe er med, kan det gi en falsk trygghet. Det kan for eksempel være oppgitt at en hund har fine hofter, men ikke stå noe om at den har problemer med hud i form av for eksempel en ørebetennelse. En helseattest bør være en helhetlig vurdering av helsen og gemyttet til hunden, sier Røssland.
Veterinærforeningen og Norsk Kennel Klub er i dialog om detaljene rundt helseattesten. Håpet er at den skal innlemmes i Dogweb, men det er ikke på plass ennå.
– Attesten ligger der ute og kan tas i bruk. En fersk helseattest vil vise valpekjøpere at foreldredyrene er helhetlig friske og at det er derfor man har valgt å bruke dem i avl, sier Røssland.
– De fleste gjør en god jobb
Røssland opplever at Norsk Kennel Klub gjør en god jobb i å luke ut særlig medfødte sykdommer.
– Så stoler man på at oppdretter avler frem hunder som passer til det de skal brukes til. Det opplever jeg at de fleste er flinke til, men det finnes sikkert unntak, sier hun.
– Ikke kjøp hunden som er søtest på Finn
Røssland anbefaler valpekjøpere å be om å få treffe moren til valpen, gjerne også faren om det er mulig. Man bør også be om å få se en fersk helseattest av foreldrene.
– I tillegg kan du snakke med folk som har kjøpt valp fra oppdretteren tidligere og gjerne pass en hund av samme rase som du tenker å kjøpe. Ikke bare kjøp den som er søtest på Finn! Og husk at blandingshunder ikke nødvendigvis er friskere enn rasehunder. Blandingshunder kan ha syke foreldredyr de også. Å bruke tid på å finne riktig valp er en god investering når man skal ha hund i ti til femten år, sier Røssland.
Fortell oppdretteren hva slags hund du ser etter
I tillegg bør man snakke åpent med oppdretter om hva man ser etter i en hund og hva man ønsker å bruke hunden til. Gi oppdretteren et mest mulig realistisk bilde av hva du ser etter.
– Spør gjerne om du kan komme hjem til oppdretteren og se hvordan hundene har det. Jeg hører stadig om folk som kjøper valper fra bagasjerommet på en bil. Det er ikke smart. De kan komme fra valpefabrikker og ha en rekke utfordringer. Om du ikke får møte foreldredyrene, bør alarmklokkene ringe, sier Røssland.
Snakk med en veterinær før du kjøper hund
– Hva slags foreldredyr passer til avl? Eller, sagt på en annen måte, hvilke hunder gir et godt utgangspunkt for å få friske, velbalanserte valper?
– Det stilles høye krav fra Norsk Kennel Klub til utstillingsresultater, men avl krever mye fokus. Faren er at genpoolen blir for snever. Friske hunder er viktigere enn et perfekt eksteriør, sier Røssland.
Den som skal kjøpe en valp kan også ha stor nytte av å snakke med en veterinær før kjøpet.
– Man kan få hjelp til å finne ut hva slags hund som passer for seg. Og om du kjøper en hund – bruk den til noe. La hunden bruke nesen til søk, gå på kurs, lær agility! Det er masse gøy man kan finne på sammen med hunden. Det får man veldig mye glede av, sier Røssland.
Norsk Kennelklub kommenterer:
– Røssland uttaler at hunder med alvorlig allergi eller aggressiv atferd ikke bør brukes i avl. Deler NKK denne vurderingen? Hvordan arbeider Norsk Kennel Klub for å forebygge at hunder med slike plager eller slikt lynne brukes i avl?
– NKK anbefaler at hunder med kroniske, tilbakevendende eller hyppige hudlidelser eller ørebetennelser ikke skal brukes i avl. Det samme gjelder hunder som er avhengig av immunsupprimerende behandling eller må stå på svært streng diett for å være fri for kliniske symptomer. Det anbefales også at aggressive eller engstelige hunder ikke brukes i avl, sier Hanne Kristine Øverli, avdelingsleder helse og registrering NKK og Frida Gulbrandsen, teamleder genetikk NKK.
Vil du lese flere artikler om dyr og fugler? Abonner på vårt nyhetsbrev!
