Merethe Kvam– Jeg elsker den rasen. Den forrige hunden min var Eurasier. Hun hadde et fantastisk lynne, passet meg helt perfekt og ble nesten 13 år.
Eva B. Karim fant Leo via en annonse på Finn og så frem til mange gode år med en ny bestevenn. Slik ble det ikke.
– Mannen min sa at det måtte være noe galt med Leo. Han oppførte seg ikke normalt, men vi skjønte ikke hva som var galt. På 12-ukers kontrollen sa dyrlegen: «her har du arbeid foran deg», sier Karim.
Leo elsket å trene og lære seg triks. Han tok ting fort.
– Da følte jeg at jeg så den ekte Leo. Men 80 prosent av tiden var han kaos, sier Karim.
De trente naturlig nok på å gå ut på do og de gikk på valpekurs. Miljøtrening fikk han også mye av. De dro stadig til nye steder for å trene.
Roet seg aldri ned
– Men uansett hva jeg gjorde, roet han seg aldri ned. Han skvatt opp for den minste lyd. Et penneknepp var nok. Dessuten stresset han veldig med drikking og tissing, sier Karim.
Leo drakk opp mot tre liter vann om dagen og måtte på do hele tiden. Selv om de løp ut så raskt de så antydning til at han måtte på do – i tillegg til å gå tre turer om dagen – hadde han ti til tjue uhell inne hver dag. Ute kunne han stå lenge og observere andre mennesker og dyr, for så plutselig å gjøre utfall mot dem. Men innimellom skjønte han det. Han så på andre dyr og mennesker, deretter på Karim, og satte seg rolig ned.
– Hver gang fikk vi nytt håp om at det kunne gå bra.
Men så kom kaoset tilbake.
– Det var dager jeg nesten gruet meg til å stå opp, for da begynte kaoset. Det var så vondt å ikke forstå hvordan vi kunne hjelpe ham, sier Karim.
Hyppige veterinærbesøk
Det ble mange veterinærbesøk – det første like etter at Leo kom i hus. Han var urolig, hadde diaré og hyppig avføring i tillegg til all tissingen. Karim fikk høre at kullsøsteren hadde Giardia, en tarminfeksjon med parasitten Giardia duodenalis. Dermed ble det tatt avføringsprøver av Leo – og påvist Giardia hos ham også.
– Fem av syv av valpene i kullet hadde Giardia. De siste to valpene har jeg ingen informasjon om. Leo ble behandlet i to omganger, sier Karim.
Men både testingen og behandlingen er krevende. Avføringsprøver skal tas i tre omganger med en dags mellomrom. Dessuten kreves svært nøye vasking og renhold. Matskåler, tepper, gulvflater – alt i omgivelsene må vaskes ofte for å unngå resmitte.
Flere valper i samme kull var syke
Valpeeierne hadde kontakt med hverandre i en chatgruppe som var opprettet av oppdretteren. Tanken bak gruppen var å dele hyggelige opplevelser. Men nå så de at flere av valpene hadde plager.
– Flere av valpene i kullet hadde også spolorm, og mange hadde problemer med mage- og tarm, kløe, reaksjoner på fôr og de var stresset, sier Karim.
Det ble tatt en rekke prøver av Leo i håp om å forstå hva den hyppige drikkingen kom av. Det ble funnet blod og leukocytter i urinen. Leo fikk beroligende medisiner, men dem tålte han ikke. Han ble sjekket for Cushings syndrom, men det var det ikke. Omsider fikk han øyespray mot diabetes insipidus, en sjelden forstyrrelse i kroppens væskeregulering. Dette er ikke diabetes type 1 eller type 2, men en svikt i kommunikasjonen mellom hjernen og nyrene.
– Han fikk så mye medisiner at han bare gapte når jeg kom med leverpostei. Han var bare syv måneder gammel, sier Karim.
Kunne ikke leve slik
I ukene og månedene etter at de fikk Leo, følte paret at de levde i en boble. Arbeidet med den nye valpen var altoppslukende. Fikk de besøk, tisset han overalt. De kunne heller ikke ta ham med på besøk – av samme grunn.
Da Leo var syv måneder, fikk de besøk av en atferdsterapeut.
– Hun var ikke så positiv. Hun spurte om jeg kunne leve med dette i 12 år. Det kunne jeg ikke, sier Karim.
Atferdsterapeuten rådet henne til å avlive Leo av hensyn til dyrevelferden. Slik ble det. Men det var tøft.
– Leo hadde et sammensatt og alvorlig sykdomsbilde med vedvarende mage- og tarmproblemer, uro og stress. Jeg frykter at Giardia kan ha vært en medvirkende faktor i det totale sykdomsbildet hans, sier Karim.
Til tross for behandlingene tror hun at Leo døde med Giardia.
Flere lignende historier
Hun delte den triste nyheten i en Facebookgruppe. I ettertid var det flere som tok kontakt og hadde lignende erfaringer.
– Det viste seg at det var flere som hadde lignende historier med Eurasier-valper. Mageproblemer, uro og stress gikk igjen. Det var også andre som fortalte at de måtte avlive hundene i ung alder på grunn av slike problemer, sier Karim.
– Jeg ble bekymret for rasen, sier Karim.
I prosessen med å se etter ny hund, har hun brukt mye tid på å undersøke linjene i rasen. For det er Eurasier hun vil ha, men hun er redd for å få en ny, syk hund. Etter å ha snakket med mange andre valpeeiere med lignende utfordringer, har hun meldt bekymring til Norsk Kennel Klub og raseklubben Norsk Eurasierklubb.
Lenger nede i artikkelen kan du lese kommentarer fra Norsk Kennel Klub og Norsk Eurasierklubb knyttet til dette temaet.
Ønsker mer åpenhet om sykdom hos foreldredyr
– Jeg tror det hadde vært veldig bra med mer åpenhet om sykdom i linjene til hundene. Om det kunne blitt opplyst om et sted. Du skal være kyndig for å finne linjer som er bærere av sykdom. Etter at jeg begynte å undersøke dette nærmere, fant jeg at det er EPI i linjene til Leo, sier Karim.
EPI (eksokrin pankreasinsuffsiens) hos hund er en alvorlig, kronisk fordøyelsessykdom der bukspyttkjertelen ikke produserer nok enzymer til å bryte ned maten. Sykdommen er kronisk, og behandling må gis livet ut.
– Det er jo ikke bare eierne som lider. Det var helt tydelig at Leo ikke hadde det bra. Etter at Leo ble avlivet har jeg lært at Giardia kan gjøre store skader på innvoller, mage og tarm hos valper, sier Karim.
Sliten og trist
Hun har brukt mye av sorgprosessen på å finne ut hvordan valpekjøp kan bli trygt nok. Om fem uker skal hun hente ny valp, også den en Eurasier, hos en annen oppdretter.
– Oppdretteren kjenner historien min og er veldig opptatt av at det skal gå bra. Jeg vet at valpen har et best mulig utgangspunkt. Men jeg er sliten og trist av det vi opplevde. Når du kjøper en valp, håper du at du skal ha den i ti til femten år, sier hun.
Opptatt av selgers opplysningsplikt
Karim er opptatt av selgers opplysningsplikt.
– Hva får vi valpeeiere vite? Selger bør opplyse om helse og sykdom i linjene. Mange sier at Eurasier er en frisk rase, men det er en forholdsvis ny rase – og når så mange valpeeiere er i samme situasjon som oss, må ansvaret ligge en plass. Det kan ikke være hos kjøperne. Ikke når de ikke har tilgang til registre som viser sykdom i linjene. En hund kan leve godt med en C-hofte (svak grad av hofteleddsdysplasi, red. anm.), men ikke med EPI. De bør fange opp når hunder er syke og ikke avle mer på dem, sier Karim.
Norsk Kennel Klub anbefaler valpekjøpere å sjekke Dogweb for å finne helseopplysning om foreldredyr.
– Men der registreres ikke alvorlige sykdommer som EPI, hypothyreose og magedreining. EPI anses å ha en genetisk komponent, men det finnes foreløpig ingen DNA-test som kan avdekke om en hund er bærer. Slik jeg har forstått det må begge foreldrene bidra med genetiske risikofaktorer for at sykdommen skal utvikles hos avkom. Derfor mener jeg at det bør utvises særlig aktsomhet dersom en hund allerede har produsert et avkom med bekreftet EPI, sier Karim.
Hun har flere ganger vært i kontakt med en FCI-dommer og bedt om råd.
– Når jeg får beskjed om å unngå den og den linjen, for der er det EPI-sykdom, og en annen på grunn av hypothyreose, blir jeg betenkt. Vi som kjøpere bør få anledning til å sjekke dette selv, sier Karim.
Åpenhet er avgjørende
Karim presiserer at hun har møtt og snakket med mange flotte oppdrettere av Eurasier-hunder.
– De fleste er opptatt av helse og gemytt hos rasen. Kanskje blir ikke sykdommer registrert noe sted. Uansett er åpenhet avgjørende. Jeg gjør dette fordi jeg elsker rasen. Jeg vil at den skal være friskest mulig og at mange skal få oppleve hvor fantastiske hunder de er, sier Karim.
Norsk Kennel Klub svarer:
Dyr og folk har presentert kritikken for Norsk Kennel Klub og Norsk Eurasierklubb. Norsk Kennel Klub svarer på vegne av begge. Oppdretter har også fått mulighet til å svare på kritikken.
– Karim sier at Norsk Kennel Klub anbefaler valpekjøpere å sjekke Dogweb for å finne helseopplysning om foreldredyr. «– Men der registreres ikke sykdommer som EPI, hypothyreose og magedreining. EPI antas å ha en genetisk komponent, men det finnes foreløpig ingen DNA-test som kan avdekke om en hund er bærer. Slik jeg har forstått det må begge foreldrene bidra med genetiske risikofaktorer for at sykdommen skal utvikles hos avkom. Derfor mener jeg at det bør utvises særlig aktsomhet dersom en hund allerede har produsert et avkom med bekreftet EPI.» Har NKK en kommentar til dette?
– EPI (eksokrin pankreasinsuffisiens) er en alvorlig sykdom som det er viktig å ha oppmerksomhet på i avlsarbeidet. Samtidig er kunnskapen om arvegangen fortsatt ikke tilstrekkelig til at man kan identifisere sykdomsbærende gener gjennom en enkel gentest. Forskning tyder på at sykdommen har en genetisk komponent, men at genetikken er kompleks og sannsynligvis involverer flere gener og samspill mellom arv og andre faktorer. Det finnes derfor per i dag ingen validert DNA-test som kan fastslå om en hund er bærer av risiko for EPI. Det er derfor vanskelig å trekke bastante konklusjoner om risiko basert på enkeltindivider. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp i ansvarlig avl at oppdrettere bør ta hensyn til tilgjengelig informasjon om sykdomsforekomst i slekten når de planlegger kombinasjoner. Dersom en hund har produsert avkom med en alvorlig sykdom som antas å ha en arvelig komponent, vil det være naturlig å vurdere om denne hunden burde få flere avkom.
NKK er generelt positive til kunnskapsbaserte avlsbeslutninger, men mener også at det er viktig å skille mellom dokumentert kunnskap og hypoteser. For EPI er det i dag ikke grunnlag for å identifisere sikre bærere eller beregne risiko på individnivå med høy presisjon. Derfor må vurderingene baseres på den kunnskapen som faktisk finnes om sykdommen, kombinert med et føre-var-prinsipp i avlsarbeidet, sier Hanne Kristine Øverli, avdelingsleder helse og registrering NKK og Frida Gulbrandsen, teamleder genetikk NKK. De svarer sammen på alle spørsmålene fra Dyr og folk i denne saken.
– Karim etterspør et åpent og tilgjengelig helseregister, og Veterinærforeningen har opplyst at det arbeides med en mer helhetlig helseattest. Hvor langt er dette arbeidet kommet, og hva vil en slik attest omfatte?
– Vi kan ikke kommentere dette direkte, men viser til EU-forordningen som innfører strenge dokumentasjons- og registreringskrav. Avlsforskriften vil gi konkrete føringer for dette arbeidet og vi arbeider med systemer for dette allerede nå.
– Er dagens registrering av helseopplysninger i DogWeb tilstrekkelig, eller mener NKK at det er behov for mer omfattende registrering av blant annet allergi, mage-/tarmproblemer og atferd?
– Dagens registrering av helseopplysninger i DogWeb gir god oversikt over de lidelsene som omfattes av etablerte screeningprogrammer, som HD, AD, patellaluksasjon og enkelte øyesykdommer. For disse diagnosene finnes standardiserte undersøkelsesmetoder, kvalitetskontroll og sentral registrering, noe som gjør dataene godt egnet til avlsarbeid. Samtidig er det ingen tvil om at både oppdrettere, valpekjøpere og raseklubber kunne hatt nytte av mer kunnskap om andre helseutfordringer, som allergi og mage/tarmproblemer. Utfordringen er at slike lidelser ofte er langt vanskeligere å definere og registrere på en ensartet måte. Diagnosene kan være sammensatte, variere i alvorlighetsgrad og i noen tilfeller basere seg på symptombilder som ikke alltid gir en klar diagnose. NKKs screeningprogrammer fungerer godt nettopp fordi de bygger på standardiserte kriterier og kvalitetssikrede registreringer. Dersom man skal utvide registreringen til andre sykdommer eller atferd, må man samtidig sikre at opplysningene er faglig robuste, sammenlignbare og registreres likt på tvers av veterinærer og hundeeiere. Uten slik kvalitetssikring er det risiko for at registrene gir et misvisende bilde av den faktiske situasjonen i en rase. Behovet for mer kunnskap om helse er helt reelt, men spørsmålet er ikke bare om det bør registreres mer, men også hvordan man kan gjøre det på en måte som sikrer god nok datakvalitet og verdi for avlsarbeidet.
Karim sier i intervjuet at hun er bekymret for rasen i sin helhet.
– Norsk Eurasierklubb har foretatt en helseundersøkelse på rasen sammen med Frode Lingaas, professor ved NMBU, som viser at rasen generelt har god helse og at raseklubbens arbeid for sterkere og bedre mentalitet har gitt resultater generelt på rasen.
– Røssland og andre fagpersoner peker på at gemytt, inkludert aggressiv atferd, kan være arvelig. Hvordan ivaretas mentale egenskaper i avlsarbeidet i dag?
– Per i dag er det opp til oppdrettere å vurdere om hunden har mentale egenskaper som gjør den egnet til å brukes i avl. Kun én rase har mentaltesting som avlskrav. Vi jobber i dag med å få til bedre testmuligheter og større kunnskap rundt mentalitet på våre raser og har godt samarbeid med både raseklubber og oppdrettere på dette arbeidet.
Dette bør du tenke på før du kjøper valp:
– Hvilke råd vil NKK gi til personer som ønsker å redusere risikoen for å kjøpe en hund med alvorlige helse- eller atferdsproblemer?
– NKK vil generelt oppfordre valpekjøpere til å gjøre grundige undersøkelser både av oppdretter, foreldredyr og rasen før kjøp. Ta kontakt med raseklubben. De har inngående kunnskap om rasen og om helsearbeid, både mentalt og fysisk. Ingen oppdretter eller registreringsordning kan garantere at en hund aldri vil utvikle sykdom eller uønsket atferd, men risikoen kan reduseres gjennom kunnskapsbaserte valg.
For det første bør valpekjøpere sette seg inn i hvilke helseutfordringer som er kjent i rasen, og kontrollere helseopplysninger om foreldredyrene i DogWeb. For eurasier innebærer dette blant annet å se på registrert HD-, AD- og patellastatus. For det andre bør man spørre oppdretteren om helsehistorikk i slekten utover det som kommer frem av DogWeb. Dette kan gjelde sykdommer som allergi, mage-/tarmproblemer, stoffskiftesykdommer eller andre tilstander som ikke inngår i NKKs screeningprogrammer og derfor ikke nødvendigvis er registrert sentralt.
Vi anbefaler også at valpekjøpere ber om referanser og besøker flere oppdrettere for sammenlikningsgrunnlag. Når det gjelder mentalitet, bør valpekjøper spørre oppdretteren om temperamentet til foreldredyr og nære slektninger, og man bør alltid møte morhunden. For raser der det finnes mentaltestresultater, kan disse også gi nyttig tilleggsinformasjon. Samtidig er det viktig å huske at atferd påvirkes av både genetiske faktorer, miljø, sosialisering og hundens erfaringer gjennom livet.
Vil du lese flere artikler om dyr og dyrevelferd? Abonner på vårt nyhetsbrev!
