Alle foto: Jørgen Kvam
Hver sommer (under normale, pandemifrie omstendigheter) reiser vi til Mijas Costa i Spania. Kattene blir passet godt på av familie som er hjemme, men Lyra er alltid med og hun nyter ferien til det fulle.
Straks koffertene kommer frem hjemme, vet hun hva som skal skje. Ett år skulle vi reise hjemmefra klokken tre om natten. Derfor lot vi koffertene stå i stua, der Lyra sov. Det gikk ikke bra. Hun klynket og ulte hele natten, og vi ble redde for at hun grudde seg til reisen.
Men hun grudde seg slett ikke! Straks hun så reiseburet styrtet hun inn i det, og var klar til å dra på tur. Og sånn er det hver gang. Vi må hale henne ut av buret for å få henne til å gå på do før reisen.
Det er ingen tvil om at hun skjønner hva som skal skje, og at hun liker det.
Feriehuset har en fin hage som hun løper rundt i som hun vil. Blir det for varmt søker hun inn i skyggen selv. Turene tar vi sent om kvelden og tidlig om morgenen, da er ikke varmen så påtrengende. Men de absolutte høydepunktene er når vi drar til stranda.
Lyra elsker strandlivet! Det er en skrekkblandet fryd, for hun er redd for sjøen og bølgene, men vil så vidt ut i vannkanten og redde steiner og skjell. Vi har heldigvis klart å finne en tyggeleke hun kan redde i stedet. Tenner og skjell er ikke så bra for tennene.
De fleste strender har hundeforbud. Det er forståelig, særlig ettersom mange hundeeiere ikke plukker opp etter hundene sine. Men i Fuengirola, noen minutters kjøretur fra der vi bor, er det en egen strand for hunder. Å dra dit med Lyra er blant sommerens høydepunkt. Ikke bare for henne, men for oss også.
Sist vi dro dit fikk vi foreviget den herlige forsamlingen av elleville, lykkelige hunder som kan dette med å leve i nuet!
Lyra kan synes at mange fremmede hunder er skummelt, men etter et par minutter var sjenansen glemt. Da handlet alt om bølger, sjø, en tyggeleke i vannkanten og sand som man kan grave i.
Å komme til et sted med så mange forskjellige hunder som bare vil leke, og som har eiere som følger med og leker med dem, er vidunderlig. Alt annet blir uvesentlig. Dette er et sted for glede!
En av hundestrandens morsomste gjester denne gangen, var en Grand Danois som stjal lekene til alle andre hunder. Straks en ball eller en frisbee kom litt utenfor den tiltenkte banen, var hun der og klar til å grave den ned.
“Er det virkelig nødvendig å snakke med andre hunder da?” Lyra synes det er greit å holde avstand til de største hundene.
Hvem trenger vel håndduk når man har sand?
Den eneste nedturen for Lyra sin del, var at strandturen medførte to runder med dusjing etter all moroa. Først på stranda, og deretter en ny runde med sjampo og balsam da hun kom hjem.
Men det var verdt det!
