I mars 2026 døde den gamle hunden til Heidi Rustad og Stefan Patt. Lengselen etter en ny hund startet kort tid etterpå, men denne gangen ønsket ikke paret seg en valp. De tok derfor kontakt med en kennel for å høre om de hadde en voksen hund som trengte et nytt hjem.
Da de besøkte oppdretteren var hun ikke selv til stede, men mannen hennes var der, og de fikk treffe Noki, en fire år gammel tispe som de falt pladask for.
Tre dager senere – den 9. juli – hentet de Noki på kennelen.
En drømmehund
Paret ble raskt glade i Noki og tok henne med på ferie til Sverige. De beskriver henne som en drøm. Hun var snill, brydde seg ikke om andre hunder, kunne fint gå løs og kom på innkalling.
Paret bor landlig, og Noki fikk løpe mye fritt i hagen og ved siden av sykkelen når Stefan syklet. Hun gikk godt overens med andre dyr og folk.
Avtale gjennom Messenger
Den 8. august sendte selgeren en melding på Messenger til Stefan. Hun spurte hvordan det gikk med dem, og om de hadde bestemt seg for å kjøpe Noki. Stefan bekreftet at det gikk veldig fint og at de selvfølgelig ville kjøpe henne. Det sa vi til mannen din da vi hentet henne, skrev Stefan.
Selgeren ba om kontaktinformasjon til den som skulle registreres som eier av Noki, og ba dem vippse 6500 kroner til telefonnummeret sitt. Stefan skrev at de begge ønsket å stå som eiere, og ba henne sende en kjøpskontrakt. Selgeren svarte at det var greit, men at hun ikke kunne sende kontrakten før hun kom hjem fra ferie. De ble enige om at paret skulle betale når de fikk kontrakten.
Ringte oppdretteren
En dag begynte Noki å bite på klørne sine. Heidi lurte på om det kunne være et tegn på at hun kjedet seg eller savnet andre hunder. For å få høre mer om Noki, ringte hun oppdretteren.
– Da oppdretteren tok telefonen lurte hun på hvorfor jeg ringte. Jeg forklarte at Noki bet negler, spurte blant annet om personligheten hennes, hvordan hun oppførte seg blant de andre i flokken og sa at jeg bare ville høre historien hennes. Oppdretteren hadde piggene ute med en gang, uten at jeg forsto hvorfor. Da jeg sa at jeg vurderte å kjøpe en sele til Noki, sa hun at seler bare var for trekkhunder. Da jeg fortalte at Noki gikk løs på eiendommen vår ble hun veldig opprørt. Flere ganger i løpet av samtalen sa hun at hun var bekymret for Noki – uten at vi forsto hvorfor, sier Heidi.
Ville hente Noki
Oppdretteren hadde fortsatt ikke sendt kontrakten. Isteden ringte hun til Stefan og sa at hun vurderte å ta Noki hjem igjen.
Den 10. september sendte oppdretteren en melding til Stefan og fortalte at de hadde bestemt seg for å hente Noki hjem igjen.
Stefan svarte: Det skjer ikke. Vi hadde en avtale. Vi lar oss ikke holde for narr. Ingen av dere har vært hos oss og sjekket hvordan Noki har det. Det virker heller ikke som dere i det hele tatt har vært interesserte i hvordan hun har det hos oss. Hun har blitt en veldig trygg hund i løpet av veldig kort tid. I tillegg har vi kjente folk fra (rasehund-)miljøet som går gode for oss. Vi snakker om et levende vesen som stortrives hos oss og har det bra. Ikke om en leke, som plutselig byttes tilbake. Vi har bedt om kontrakt, som du var villig til å sende når dere kom hjem fra (feriestedet). Så overfører vi penger med en gang. (teksten er redigert av personvernhensyn og har språklige justeringer)
Diskusjonen fortsetter. Oppdretteren sier at hun har fått ny informasjon om Noki som bekymrer henne, men vil ikke svare når Stefan spør hva denne informasjonen består i.
– Etter en stund snudde hun og skrev at de bare ville komme på besøk og se hvordan Noki hadde det, sier Stefan.
Heidi: – Oppdretteren bet meg
Paret kjøpte kjeks og kokte kaffe. Men da oppdretteren og mannen hennes kom, ville de ikke ha noe. Under hele besøket oppholdt alle seg i hagen og Noki gikk løs.
– Plutselig bøyde oppdretteren seg over Noki og sa «få se om de klipper neglene dine». I stedet tok hun frem et hundekobbel fra ermet og smatt det på hunden. – Du blir med meg, sa hun. Nei, det gjør du ikke! sa jeg, og prøvde å ta kobbelet. Da bet oppdretteren meg i hånden, sier Heidi.
Paret løp etter oppdretteren, men klarte ikke å få Noki tilbake.
Leverte tvistevarsel og anmeldelse
Heidi anmeldte biteepisoden og paret leverte inn tvistevarsel til oppdretteren. I tvistevarselet skriver de at de har videoopptak fra overvåkningskameraet på eiendommen som viser at oppdretteren tok Noki med seg, uten samtykke, satte hunden i bilen sin og kjørte bort fra eiendommen.
– Det var helt jævlig. Noki hoppet opp på oss da hun ble dratt med til bilen og var tydelig stresset, sier Heidi.
Hun beskriver hendelsen som traumatisk.
– Vi har ikke fått noe svar på hvorfor hun hentet Noki. Jeg tror rett og slett at hun ikke likte oss, sier Heidi.
Paret har ikke ringt eller sendt flere meldinger til oppdretteren etter hendelsen. De har kun sendt tvistevarselet.
– Vi var veldig glade i Noki og passet godt på henne. Vi har hjemmekontor to ganger i uken, og de dagene vi ikke har hjemmekontor var hun med Stefan på jobb. Hun fikk mer enn nok turer og oppmerksomhet og var høyt elsket, sier Heidi.
Kontaktet jurister
Etter hendelsen tok de kontakt med advokat for å høre om rettighetene sine. – Han fortalte at Messengermeldingene var like gyldige som en vanlig kontrakt, sier Heidi.
– Hadde vi visst det, ville vi aldri invitert henne hjem til oss, sier paret.
Dagen før fristen til å svare på tvistevarselet gikk ut, fikk de til svar at oppdretteren avviste det. Kravet i tvistevarselet var sluttføring av avtalen og tilbakelevering av hunden.
– Selv om vi ville ha Noki tilbake, tok vi ikke sjansen på en langvarig og dyr sak i retten, sier Heidi.
Vil minne andre om rettighetene deres
Paret ga opp å få Noki tilbake. Men de ønsker å belyse saken – til skrekk og advarsel, som de sier.
– Vi kjente ikke godt nok til loven på dette området og har først i ettertid skjønt at vi hadde retten på vår side. Men ettersom oppdretter nå har Noki hos seg, må vi gjennom rettssystemet for å få henne tilbake. Det vil koste oss både tid og penger, sier paret.
Heidi og Stefan deler historien sin for å minne om rettigheter du har ved avtale om kjøp av hund. – I tillegg bør man kontakte raseklubben og be om informasjon om oppdretter der, sier Heidi.
Etter at paret ga opp kampen om Noki, har de fått en ny hund – Otis – en fem år gammel Australian shepherd.
– En herlig og glad hund. Det er vi takknemlige for, sier Heidi og Stefan.
Oppdretter har fått mulighet til å svare på kritikken, men har ikke svart på Dyr og folk sine henvendelser.
– Hovedregelen i norsk rett er at avtaler er bindende
Dyr og folk har tatt kontakt med Nora Wennberg Gløersen, som er forbrukerjurist i Forbrukerrådet, for å høre mer om juridiske rettigheter i en slik sak.
Wennberg Gløersen forklarer at hun ikke kan uttale seg om denne konkrete saken, men hun kan gi noen generelle utgangpunkter:
– Hovedregelen i norsk rett er at avtaler er bindende. Det er ikke et krav at avtalen er skriftlig, eller signert av begge parter. En avtale som inngås muntlig, på SMS, e-post eller Messenger, kan være like bindende som et signert kontraktsdokument. Hvis selgeren spør om kjøperen vil kjøpe, og kjøperen svarer ja til en avtalt pris, vil det som regel være inngått en avtale. Har partene blitt enige om hva som selges og til hvilken pris, må begge holde ord, skriver Wennberg Gløersen til Dyrogfolk.no.
– Det er ikke slik at avtalen først er bindende når kjøpesummen er betalt. Betalingen er en plikt kjøperen har nettopp fordi avtalen er inngått.
Men det finnes unntak:
– Unntaket er der partene har gjort det helt klart at de er i forhandlinger. De kan for eksempel ha blitt enige om en prøveperiode, eller avtalt at ingenting er avgjort før det foreligger en signert kontrakt. For å finne ut av dette må man se på dialogen mellom partene, og hva de faktisk gjorde, skriver Wennberg Gløersen.
– Hva betyr det at hunden var overlevert, at prisen var avtalt og at betalingen skulle skje når kontrakten kom?
– Hvis prisen er avtalt og hunden faktisk er overlevert til kjøperen, taler det for at partene har inngått en avtale. Ber selgeren om opplysninger til eierregistrering, er dette også noe som kan vise at partene var enige om at hunden skulle få ny eier.
Regelverk ved kjøp fra oppdretter
– Hvilket regelverk gjelder ved kjøp av hund fra en oppdretter?
– Kjøper du kjæledyr fra en oppdretter som driver næringsvirksomhet, gjelder forbrukerkjøpsloven. Loven gir deg rettigheter selgeren ikke kan avtale seg bort fra. For å finne ut om oppdretteren driver næringsvirksomhet må man se på hvor mye og hvor ofte oppdretteren avler og selger, og om det gjøres for å tjene penger. Hvis du kjøper fra en privatperson, er det kjøpsloven som gjelder. Da står partene friere til å avtale andre vilkår, skriver Wennberg Gløersen.
Hun understreker at det er lurt å bruke en god kontrakt når du skal kjøpe dyr.
– På Forbrukerrådets nettsider finner du en gratis kontraktsmal du kan bruke: Kontrakt ved kjøp av husdyr – Forbrukerrådet.
